Bekymringsfeller og veien til lykkeland

 

Skrevet av psykolog Marianne Østby

 

Hvis vi har vansker med å tåle negative følelser hos barna våre kan dette føre til overdreven  bekymring og redsel. Det svekker evnen til å gi god utviklingsstøtte. En holdning til livet der vi aksepterer psykologisk smerte og  ubehagelige følelsene vil hjelpe oss til å bli tryggere foreldre. Dette er positivt for barns utvikling av psykisk robusthet.

 

Voksnes frykt for vonde følelser fører til overdreven  bekymring

Vi foreldre bekymrer oss. Det kan virke som om det er selve foreldrejobben det. Bekymring er bra hvis det fører til positiv endring av reelle negative mønstre. Bekymring i seg selv er en ellers en svært lite nyttig følelse. Våre omsorgsfulle hender svakner når vi blir maktesløse og redde.  Derfor er overdreven bekymring  så lite nyttig. Vi får nok med vårt eget strev. Kan vi bli bedre på å sortere vår bekymring?

 

Ditt eget forhold til følelser

Vi har selv lært om følelser igjennom erfaringer med egne foreldre.  Familier har ulike kulturer på hvilke følelser som er akseptert- og hvilke som ikke er det. Noen følelser er det stor takhøyde for, mens andre er uakseptable. Dette vises gjennom blikk, stemmeleie, og hvordan noen utsagn blir premiert, mens andre ting blir oversett eller sanksjonert. Dette kommer til uttrykk på ulikt vis i alle familier. I noen familier har en aldri snakket, eller håndtert følelser som en realitet. I andre familier  kan alt vises i et mer eller mindre regulert følelseskaos. Vi tar med oss vårt forhold til følelser som veivisere i eget foreldreskap. Derfor er det også så vanskelig å ikke bare handle på autopilot.  Det krever et mer bevisst forhold til følelsenes betydning for alt vi gjør.  En kan betegne ”frykten for vonde følelser” som en generasjonenes byrde.

 

Spør deg selv om hva som er ditt forhold til negative følelser, hva er dine egne erfaringer? Kan du tåle belastninger og vanskelige følelser, eller lever du i illusjonen om et friksjonsfritt liv? Det kan virke som mange av oss er lite beredt til å tåle vonde følelser. Psykologer, leger og andre helbredere kan ikke ta bort psykologisk smerte. Forventet du et polert liv som skulle gå på skinner? Da kan det bli det en vanskelig oppgave å tåle vonde følelsene  hos barnet ditt uten å bli for bekymret og redd.

 

 

Overdreven bekymring svekker utviklingsstøtte

Foreldres egen angst når barnet ikke er positivt, lykkelig og glad kan føre til for stor bekymring. Foreldre som bekymrer seg mye sliter med å gi  det vi kaller utviklingsstøtte. For hva er det da barnet møter i foreldrenes blikk? Usikkerhet på om mine følelser er tålbare. Indirekte er det som om vi sier : “det er noe galt med deg!” Det får en ikke god selvfølelse av. God selvfølelse får en hvis en blir godtatt som man er; får forståelse og støtte for den man er, og for hvordan man har det. Utviklingsstøtte kan altså bety hjelp til å håndtere følelser på godt og vondt.

 

Vår egen engstelse og bekymringstanker øker eget trygghetsbehov. Da kan det oppleves som trygt å være i forkant.   Men vi kjemper en umulig kamp. Barnet vil alltid være foran. Overdreven bekymring kan føre til for mye tilrettelegging for å sikre at han ikke får vonde opplevelser eller følelser. Da hemmer vi i stedet barnets følelsesmessige utvikling. Hans muligheter for å takle livets vanskeligheter svekkes. For livet skal merkes. Livet vil gi sår.  Livet vil by på sorger og gleder.  

 

MEN, en hånd å holde i hjelper den som har det vanskelig. Det trenger barn. Vi tåler nesten hva det skal være hvis vi bare ikke trenger å tåle det alene. Slik er det for både voksne og barn.  Vår vanskelige oppgave blir derfor å tåle egne følelser og bekymringer. Vi må stå støtt , og vise i praksis at “jeg er her for deg uansett!”. God psykisk helse får en igjennom trygghet på at også vonde følelser er viktige, og noen ganger riktige å ha. Det blir derfor viktig å holde fram at f.eks sjenerthet ikke er en diagnose. Sorg, skam, skyldfølelse, tristhet, uro, og usikkerhet er alle normale og nødvendige følelser.  Barn skal reagere med negative følelser hvis livet byr på utfordringer

 

VI ER GODE NOK!!- Aksept for normale følelser er  veien til lykke

Som forelder kan du søke deg til ting som gjør deg tryggere. Det er faktisk normalt å være usikker! Du trenger ikke å ha forstått alt, eller være i forkant-  men du må henge på! Forsøk å legge merke til hvor ofte barnet gir deg et blikk. Hva er det han søker? Et anerkjennende blikk. Noen å dele følelsen med? Da er den ikke så farlig lenger. Dette er spesielt viktig når han er sint, frustrert, redd eller trist. Han trenger dette mest når han oppfører seg “ugreit”. Han trenger deg like mye når han er sint som når han er lei seg. Barn har følelsesmessig “kok” som de ikke vet hva er. Det han søker er kontakt og relasjon. Han trenger hjelp.  Det er da du må orke å ha ”varme hender” på han. Unger blir ikke bortskjemte av kontakt. De  gjør ikke ting “bare for å få oppmerksomhet”. Deres reaksjoner er et språk for å få kontakt med deg. Du er det viktigste holdepunktet i hele verden!

 

Foreldre trøster, fortolker og benevner det som skjer i omgivelsene sammen med barnet. Ofte helt uten å tenke over  det oppfordrer vi på denne måten barnet til å utforske verden.  Slik tar vi ledelse,  og gir trygghet når det trengs. 

 

Vi vet ikke alltid som foreldre hva vi skal gjøre. Det må være lov å tvile. Vi trenger ikke ha svaret på alt, eller beskytte barna våre for alt vondt. Det som er sikkert er at du har bruksanvisningen rett foran deg. Når vi følger barnet i dets følelser, er der, støtter uten å forsøke å endre, eller dytte barnet vekk fra selve følelsen er det som å si: Du er ok! Se! Vi kan tåle det. Det er håp.

 

De fleste av oss er gode nok foreldre. Det betyr at vi stort sett klarer å være større, sterkere, og klokere enn barna våre.  Det betyr at du også noen ganger kan slakke litt på kravene til deg selv.  Se på vonde følelser som nødvendig og lærerikt! Veien til lykke går igjennom aksept! Aksept for livets utfordringer ! Godta vonde følelser! Det er funksjonelt og viktig å ha vonde og negative følelser når det er noe å reagere på. God psykisk helse får vi når disse følelsene kan tåles. Når en voksen kan være der og hjelpe en igjennom- uten å skulle få følelsene vekk.

 

Sorg, sinne, tristhet, savn, skyldfølelse, og skam er følelser som kan tåles som en del av livet. Aksept for det skaper psykisk robusthet og god psykisk helse.