Hva sier du til deg selv? Hvordan støtter du deg selv?

Er du bevisst på hva du egentlig sier til deg selv?  Vi har alle våre indre monologer. Som regel er vi mest "talentfulle" på å snakke oss selv ned. Det er slitsomt og lite nyttig. Hvordan støtter du deg selv? Det handler ikke om å bli mer ego, slutte å ta hensyn til andre, eller slakke på prestasjoner. Men tenk deg om: hvor ofte støtter du deg selv i det du får til, og slik du har det? I livets små og store utfordringer er vi ofte vår egen verste fiende. Tanker om skyld, skam, dårlig samvittighet, tanker om at det aldri er "nok", aldri bra nok. Alt du burde og skulle. ... Når sier du til deg selv at du er fornøyd? Ikke perfekt- men bra nok?

Jeg vil gjerne anbefale boken: Self-compassion- Stop beating yourself up and leave insecurity behind av Kristin Neff (utgitt 2011).

Hvis du tåler den litt amerikaniserte stilen så mener jeg denne gir gode perspektiver på det psykisk sunne i selv-støtte. Det handler ikke om vinnerkultur, eller noe du nok en gang skal gjøre og bli bedre på. Det handler mer om å godta det som er, slik du er!!

Sjekk ut hennes lille foredrag: The space between self-esteem and self-compassion

https://www.youtube.com/watch?v=IvtZBUSplr4